Challenges
Datasets
Workspaces
Papers
Discussions
Leaderboard
Log inSign up
Challenges
Datasets
Workspaces
Papers
Discussions
Leaderboard
Blog
Job Board
Q3AS

© 2026 Aqora Quantum S.A.S.

TermsPrivacyLegal Notice

Tidskrift för genusvetenskap

Agentisk realism: En genusvetenskaplig formulering av kvantfysikens lagar

Jenny Ivarsson

Published Sep 1, 2016• 2 citations
Publisher

Abstract

frispel/Agentisk reAlism Agentisk reAlismAgentisk realism.En genusvetenskaplig formulering av kvantfysikens lagar JEnny IvArssonKaren Barad är doktor i teoretisk fysik och professor i genusvetenskap och filosofi vid universitetet i Kalifornien, Santa Cruz.I boken Meeting the universe halfway -quantum physics and the entanglement of matter and meaning (2007) presenterar Barad sin ontologi, agentisk realism.Boken är högst aktuell idag eftersom det finns ett starkt ökande intresse för materialism och agentisk rea lism inom ett flertal discipliner som genusvetenskap, utbildningsvetenskap och kulturvetenskap.Mitt syfte med den här texten är att presentera min tolkning av Barads ontologi.Medan boken följer performativitetens filosofi och fram ställer ontologin genom en successiv iterativ process använder jag mig istället av en struktur där jag presenterar en aspekt i taget.Med egna förtydligande exempel belyser jag centrala begrepp.För den som har en bakgrund inom den naturvetenskapliga disciplinen är agentisk realism en vidareutveckling av den danske fysikern Niels Bohrs filoso fiska tolkning av kvantfysiken.Denna vidareutveckling är inspirerad av genus vetenskapliga teorier.Ur ett filosofiskt eller genusvetenskapligt perspektiv är agentisk realism en materialistisk teori som får stöd av kvantfysik.Barad häv dar att kvantfysikens lagar är identiska med de lagar som mejslar ut identiteter i samhället.Liksom Barad gör i sin bok ska jag ge en statusbeskrivning av kvantfysikens världsbild och några av de mest avancerade feministiska filosofierna för att visa vad som förenar dessa.Därefter är jag redo att presentera Barads ontologi, agentisk realism, som tar både kvantfysiken och genusvetenskapen ett steg vidare.

DOI
10.55870/tgv.v37i3.3076

Related papers

Derridas filosofi som grunnlag for en ikke-intuisjonistisk forståelse av fysikken, med anvendelse på kvantemekanikkens tolkningsproblem

Hans Herlof Grelland

Oppgaven kritiserer et tradisjonelt syn på fysikken som karakteriseres som "intuisjonistisk", med et begrep hentet fra Derridas kritikk av Husserl. Det blir gitt en fremstilling og tolkning av empirismen og Husserls fenomenologi, og av Derridas kritikk av Husserl i "Introduction à "L'Origine de la Geometrie" de Husserl" og "La voix et le phénomène". Denne kritikken danner grunnlaget for en oppfatning av fysikken som blir kalt semiolingvistisk empirisme. Denne danner så grunnlaget for en ny holdning til tolkningen av kvantefysikken, og også av klassisk fysikk, der matematikken oppfattes som språk.

•Jan 1, 2003•0 citations

The Topos-theoretical Approach to Quantum Physics

Tore Dahlen

I oppgaven tas det sikte på å anvende begreper og metoder fra kategoriteori og især toposteori innen kvantefysikken. I den resulterende teorien, "toposfysikk", brukes toposteori (teorien om generaliserte mengdeuniverser og generaliserte rom) som et verktøy for å konstruere kvantefysikken ved å "lime sammen" klassiske perspektiver eller "snapshots". Første kapitel gir den nødvendige bakgrunn for å forstå den fysiske motivasjonen bak konstruksjonene i de påfølgende kapitler, med særlig oppmerksomhet viet emnene logikk, kvantisering og rom. I kapitel 2 presenteres først elementær teori om kategorier og topoi. Det gis deretter en gjennomgang av toposfysikkens sentrale trekk: konstruksjonen av et tilstandsrom for kvantemekanikken ved hjelp av (kovariante eller kontravariante) funktorer over en kategori av kommutative operatoralgebraer. To ulike tilnærmingsmåter, Andreas Döring og Chris Ishams "neorealisme" og Chris Heunen, Nicolas P. Landsmaan og Bas Spitters "Bohrifikasjon" presenteres i detalj. I kapitel 3 anvendes den sistnevnte tilnærmingen på teorien om "loop quantum gravity" (LQG). Kapitelet har derfor en kort oppsummering av hovedresultatene innen LQG. Det undersøkes hvordan LQG kan interpreteres innen toposfysikk ved å ta i bruk Christian Fleischhacks formulering av LQG som en Weylalgebra. De topologiske egenskapene til tilstandsrommet i LQG innen toposmodellen undersøkes, og det vises hvordan kravene til gauge- og diffeomorfiinvarians kan interpreteres i teorien. Endelig, ved hjelp av Ishams teknikk for å kvantisere generelle strukturer, utvides den toposfysiske modellen til å inkludere et bredere kategoriteoretisk rammeverk. Vi definerer en målteori for kategorier og undersøker teoriens byggesteiner, pilfeltene over en kategori, i kategorien av deres representasjoner. Vi antyder hvordan modellen kan anvendes innen Sorkins teori om kausale mengder, og som basis for en teori om kvantisert logikk.

•Jan 1, 2011•2 citations

Derridas filosofi og kvantefysikken : om Derridas filosofi som grunnlag for en lingvistisk-empiriristisk forståelse av fysikken, med anvendelse på kvantemekanikkens tolkningsproblem

Hans Herlof Grelland

Med utgangspunkt i Derridas kritikk av Husserl beskrives og kritiseres det \ntradisjonelle intuisjonistiske synet på fysikken. Dette foreslås erstattet med en \nlingvistisk empirisme, basert på Derridas språkfilosofi. Ved å betrakte matematikken i \nkvantemekanikken som et språk, oppnås en ny tilnærming til kvantemekanikkens \ntolkningsproblem.

Høgskolen i Agder eBooks•Jan 1, 2005•0 citations

Representation of Quantum Algorithms with Symbolic Language and Simulation on Classical Computer

Peter Nyman

Utvecklandet av kvantdatorn är ett ytterst lovande projekt som kombinerar teoretisk och experimental kvantfysik, matematik, teori om kvantinformation och datalogi. Under första steget i utvecklandet av kvantdatorn låg huvudintresset på att skapa några algoritmer med framtida tillämpningar, klargöra grundläggande frågor och utveckla en experimentell teknologi för en leksakskvantdator som verkar på några kvantbitar. Då dominerade förväntningarna om snabba framsteg bland kvantforskare. Men det verkar som om dessa stora förväntningar inte har besannats helt. Många grundläggande och tekniska problem som dekoherens hos kvantbitarna och instabilitet i kvantstrukturen skapar redan vid ett litet antal register tvivel om en snabb utveckling av kvantdatorer som verkligen fungerar. Trots detta kan man inte förneka att stora framsteg gjorts inom kvantteknologin. Det råder givetvis ett stort gap mellan skapandet av en leksakskvantdator med 10-15 kvantregister och att t.ex. tillgodose de tekniska förutsättningarna för det projekt på 100 kvantregister som aviserades för några år sen i USA. Det är också uppenbart att svårigheterna ökar ickelinjärt med ökningen av antalet register. Därför är simulering av kvantdatorer i klassiska datorer en viktig del av kvantdatorprojektet. Självklart kan man inte förvänta sig att en kvantalgoritm skall lösa ett NP-problem i polynomisk tid i en klassisk dator. Detta är heller inte syftet med klassisk simulering. Den klassiska simuleringen av kvantdatorer kommer att täcka en del av gapet mellan den teoretiskt matematiska formuleringen av kvantmekaniken och ett förverkligande av en kvantdator. Ett av de viktigaste problemen i vetenskapen om kvantdatorn är att utveckla ett nytt symboliskt språk för kvantdatorerna och att anpassa redan existerande symboliska språk för klassiska datorer till kvantalgoritmer. Denna avhandling ägnas åt en anpassning av det symboliska språket Mathematica till kända kvantalgoritmer och motsvarande simulering i klassiska datorer. Konkret kommer vi att representera Simons algoritm, Deutsch-Joszas algoritm, Grovers algoritm, Shors algoritm och kvantfelrättande koder i det symboliska språket Mathematica. Vi använder samma stomme i alla dessa algoritmer. Denna stomme representerar de karaktäristiska egenskaperna i det symboliska språkets framställning av kvantdatorn och det är enkelt att inkludera denna stomme i framtida algoritmer.

•Jan 1, 2008•0 citations

Kvantemekanikken i filosofisk belysning

Jan Faye

Denne artikel går direkte ind i kvantemekanikkens fortolkningsproblemer og stiller skarpt på de filosofiske implikationer af teorien. Med afsæt i Bohr og den københavnske fortolkning diskuteres begreber som komplementaritet, måleproblem og realisme. Artiklen udfordrer læserens intuition ved at vise, hvordan klassiske ontologiske kategorier bryder sammen i kvanteverdenen. Samtidig perspektiveres der til moderne videnskabsfilosofi og naturalistiske tilgange til erkendelse. For fysikeren er det en sjælden mulighed for at træde et skridt tilbage og reflektere over, hvad teorien egentlig siger om virkeligheden – ikke kun hvordan den anvendes. Resultatet er en tankevækkende tekst, der forbinder fysik med dybe epistemologiske spørgsmål.

KVANT•May 1, 2015•0 citations

Lidt om Niels Bohrs filosofi

Forfatter af "Lidt om Niels Bohrs filosofi" David Favrholdt

Niels Bohr er ikke kun en central figur i udviklingen af kvantemekanikken, men også en af de mest indflydelsesrige videnskabsfilosoffer i det 20. århundrede. I denne artikel analyserer David Favrholdt de filosofiske implikationer af Bohrs tanker, især begrebet komplementaritet, der spiller en central rolle i forståelsen af kvantemekaniske fænomener. Artiklen diskuterer hvordan Bohr så forholdet mellem måling, observation og fysisk virkelighed, og hvordan disse ideer udfordrede klassiske forestillinger om determinisme og objektivitet. Favrholdt giver samtidig en historisk kontekst til udviklingen af Bohrs filosofi og dens relation til samtidens fysikere og filosoffer. For læsere med interesse for både fysik og videnskabsteori giver artiklen et nuanceret indblik i, hvordan kvanteteorien ikke blot ændrede vores forståelse af naturen, men også af selve videnskabelig erkendelse. Det er en tankevækkende refleksion over fysikkens begrebsgrundlag.

KVANT•Jun 1, 2010•0 citations
frispel/Agentisk reAlism Agentisk reAlismAgentisk realism.En genusvetenskaplig formulering av kvantfysikens lagar JEnny IvArssonKaren Barad är doktor i teoretisk fysik och professor i genusvetenskap och filosofi vid universitetet i Kalifornien, Santa Cruz.I boken Meeting the universe halfway -quantum physics and the entanglement of matter and meaning (2007) presenterar Barad sin ontologi, agentisk realism.Boken är högst aktuell idag eftersom det finns ett starkt ökande intresse för materialism och agentisk rea lism inom ett flertal discipliner som genusvetenskap, utbildningsvetenskap och kulturvetenskap.Mitt syfte med den här texten är att presentera min tolkning av Barads ontologi.Medan boken följer performativitetens filosofi och fram ställer ontologin genom en successiv iterativ process använder jag mig istället av en struktur där jag presenterar en aspekt i taget.Med egna förtydligande exempel belyser jag centrala begrepp.För den som har en bakgrund inom den naturvetenskapliga disciplinen är agentisk realism en vidareutveckling av den danske fysikern Niels Bohrs filoso fiska tolkning av kvantfysiken.Denna vidareutveckling är inspirerad av genus vetenskapliga teorier.Ur ett filosofiskt eller genusvetenskapligt perspektiv är agentisk realism en materialistisk teori som får stöd av kvantfysik.Barad häv dar att kvantfysikens lagar är identiska med de lagar som mejslar ut identiteter i samhället.Liksom Barad gör i sin bok ska jag ge en statusbeskrivning av kvantfysikens världsbild och några av de mest avancerade feministiska filosofierna för att visa vad som förenar dessa.Därefter är jag redo att presentera Barads ontologi, agentisk realism, som tar både kvantfysiken och genusvetenskapen ett steg vidare.
Oppgaven kritiserer et tradisjonelt syn på fysikken som karakteriseres som "intuisjonistisk", med et begrep hentet fra Derridas kritikk av Husserl. Det blir gitt en fremstilling og tolkning av empirismen og Husserls fenomenologi, og av Derridas kritikk av Husserl i "Introduction à "L'Origine de la Geometrie" de Husserl" og "La voix et le phénomène". Denne kritikken danner grunnlaget for en oppfatning av fysikken som blir kalt semiolingvistisk empirisme. Denne danner så grunnlaget for en ny holdning til tolkningen av kvantefysikken, og også av klassisk fysikk, der matematikken oppfattes som språk.
I oppgaven tas det sikte på å anvende begreper og metoder fra kategoriteori og især toposteori innen kvantefysikken. I den resulterende teorien, "toposfysikk", brukes toposteori (teorien om generaliserte mengdeuniverser og generaliserte rom) som et verktøy for å konstruere kvantefysikken ved å "lime sammen" klassiske perspektiver eller "snapshots". Første kapitel gir den nødvendige bakgrunn for å forstå den fysiske motivasjonen bak konstruksjonene i de påfølgende kapitler, med særlig oppmerksomhet viet emnene logikk, kvantisering og rom. I kapitel 2 presenteres først elementær teori om kategorier og topoi. Det gis deretter en gjennomgang av toposfysikkens sentrale trekk: konstruksjonen av et tilstandsrom for kvantemekanikken ved hjelp av (kovariante eller kontravariante) funktorer over en kategori av kommutative operatoralgebraer. To ulike tilnærmingsmåter, Andreas Döring og Chris Ishams "neorealisme" og Chris Heunen, Nicolas P. Landsmaan og Bas Spitters "Bohrifikasjon" presenteres i detalj. I kapitel 3 anvendes den sistnevnte tilnærmingen på teorien om "loop quantum gravity" (LQG). Kapitelet har derfor en kort oppsummering av hovedresultatene innen LQG. Det undersøkes hvordan LQG kan interpreteres innen toposfysikk ved å ta i bruk Christian Fleischhacks formulering av LQG som en Weylalgebra. De topologiske egenskapene til tilstandsrommet i LQG innen toposmodellen undersøkes, og det vises hvordan kravene til gauge- og diffeomorfiinvarians kan interpreteres i teorien. Endelig, ved hjelp av Ishams teknikk for å kvantisere generelle strukturer, utvides den toposfysiske modellen til å inkludere et bredere kategoriteoretisk rammeverk. Vi definerer en målteori for kategorier og undersøker teoriens byggesteiner, pilfeltene over en kategori, i kategorien av deres representasjoner. Vi antyder hvordan modellen kan anvendes innen Sorkins teori om kausale mengder, og som basis for en teori om kvantisert logikk.
Utvecklandet av kvantdatorn är ett ytterst lovande projekt som kombinerar teoretisk och experimental kvantfysik, matematik, teori om kvantinformation och datalogi. Under första steget i utvecklandet av kvantdatorn låg huvudintresset på att skapa några algoritmer med framtida tillämpningar, klargöra grundläggande frågor och utveckla en experimentell teknologi för en leksakskvantdator som verkar på några kvantbitar. Då dominerade förväntningarna om snabba framsteg bland kvantforskare. Men det verkar som om dessa stora förväntningar inte har besannats helt. Många grundläggande och tekniska problem som dekoherens hos kvantbitarna och instabilitet i kvantstrukturen skapar redan vid ett litet antal register tvivel om en snabb utveckling av kvantdatorer som verkligen fungerar. Trots detta kan man inte förneka att stora framsteg gjorts inom kvantteknologin. Det råder givetvis ett stort gap mellan skapandet av en leksakskvantdator med 10-15 kvantregister och att t.ex. tillgodose de tekniska förutsättningarna för det projekt på 100 kvantregister som aviserades för några år sen i USA. Det är också uppenbart att svårigheterna ökar ickelinjärt med ökningen av antalet register. Därför är simulering av kvantdatorer i klassiska datorer en viktig del av kvantdatorprojektet. Självklart kan man inte förvänta sig att en kvantalgoritm skall lösa ett NP-problem i polynomisk tid i en klassisk dator. Detta är heller inte syftet med klassisk simulering. Den klassiska simuleringen av kvantdatorer kommer att täcka en del av gapet mellan den teoretiskt matematiska formuleringen av kvantmekaniken och ett förverkligande av en kvantdator. Ett av de viktigaste problemen i vetenskapen om kvantdatorn är att utveckla ett nytt symboliskt språk för kvantdatorerna och att anpassa redan existerande symboliska språk för klassiska datorer till kvantalgoritmer. Denna avhandling ägnas åt en anpassning av det symboliska språket Mathematica till kända kvantalgoritmer och motsvarande simulering i klassiska datorer. Konkret kommer vi att representera Simons algoritm, Deutsch-Joszas algoritm, Grovers algoritm, Shors algoritm och kvantfelrättande koder i det symboliska språket Mathematica. Vi använder samma stomme i alla dessa algoritmer. Denna stomme representerar de karaktäristiska egenskaperna i det symboliska språkets framställning av kvantdatorn och det är enkelt att inkludera denna stomme i framtida algoritmer.
Denne artikel går direkte ind i kvantemekanikkens fortolkningsproblemer og stiller skarpt på de filosofiske implikationer af teorien. Med afsæt i Bohr og den københavnske fortolkning diskuteres begreber som komplementaritet, måleproblem og realisme. Artiklen udfordrer læserens intuition ved at vise, hvordan klassiske ontologiske kategorier bryder sammen i kvanteverdenen. Samtidig perspektiveres der til moderne videnskabsfilosofi og naturalistiske tilgange til erkendelse. For fysikeren er det en sjælden mulighed for at træde et skridt tilbage og reflektere over, hvad teorien egentlig siger om virkeligheden – ikke kun hvordan den anvendes. Resultatet er en tankevækkende tekst, der forbinder fysik med dybe epistemologiske spørgsmål.
Niels Bohr er ikke kun en central figur i udviklingen af kvantemekanikken, men også en af de mest indflydelsesrige videnskabsfilosoffer i det 20. århundrede. I denne artikel analyserer David Favrholdt de filosofiske implikationer af Bohrs tanker, især begrebet komplementaritet, der spiller en central rolle i forståelsen af kvantemekaniske fænomener. Artiklen diskuterer hvordan Bohr så forholdet mellem måling, observation og fysisk virkelighed, og hvordan disse ideer udfordrede klassiske forestillinger om determinisme og objektivitet. Favrholdt giver samtidig en historisk kontekst til udviklingen af Bohrs filosofi og dens relation til samtidens fysikere og filosoffer. For læsere med interesse for både fysik og videnskabsteori giver artiklen et nuanceret indblik i, hvordan kvanteteorien ikke blot ændrede vores forståelse af naturen, men også af selve videnskabelig erkendelse. Det er en tankevækkende refleksion over fysikkens begrebsgrundlag.